Forskjellen mellom den maksimale arbeidstemperaturen til magneten og Curie-temperaturen

Forskjellen mellom den maksimale arbeidstemperaturen til magneten og Curie-temperaturen

Noen individer tror at Curie-temperaturen og den høyeste temperaturen som en magnet kan operere ved er likeverdige. I virkeligheten er dette et falskt inntrykk. Det er fem kategorier som magnetiske materialer kan kategoriseres i: ferromagnetiske, ferrimagnetiske, antiferromagnetiske, paramagnetiske og diamagnetiske. De ferromagnetiske metallene nikkel, kobolt og jern er også permanente magneter.

Når temperaturen stiger over et bestemt nivå, gjennomgår ferromagnetiske materialer en annenordens faseovergang og mister evnen til å opprettholde spontan magnetisme. Evnen til disse materialene til å bli magnetisert eller tiltrukket av en magnet vil forsvinne når de endres til en paraferromagnetisk tilstand. Curie-temperaturen eller Curie-punktet er navnet gitt til denne regionen.

En magnets maksimale driftstemperatur er punktet der ytterligere oppvarming fører til at magneten begynner å miste styrke. Når magneten gjenoppretter til romtemperatur, kan dette tapet i styrke være minimalt – mindre enn 5 prosent – ​​for en bestemt tidsperiode. Det bør huskes at mange nasjoner har ulike kriterier.

Curie-temperaturen for den samme magneten vil være betydelig høyere enn dens maksimale driftstemperatur. Curie-temperaturen og maksimal driftstemperatur for ulike typer permanentmagneter er avbildet på bildet. Maksimal arbeidstemperatur er den første verdien, mens Curie-temperaturen er den andre.

Den maksimale driftstemperaturen til magneten påvirkes betydelig av Curie-temperaturen. Magnetens sammensetning er den eneste faktoren som påvirker Curie-temperaturen. Produsenter av magneter må tilsette kobolt-, dysprosium- og terbiumelementer for å heve magnetens Curie-temperatur for å oppnå en høyere maksimal driftstemperatur.

En magnets maksimale arbeidstemperatur påvirkes av dens Curie-temperatur så vel som dens iboende tvangskraft og arbeidsforhold.