Ferritt ringmagnet

Ferritt ringmagnet

Ferritt er en ny type ikke-metallisk magnetisk materiale utviklet på 1940-tallet. Det kalles noen ganger magnetisk porselen på grunn av dets forberedelsesprosess og utseende som ligner på keramikk. Ferritt refererer generelt til det sammensatte oksidet av jerngruppen og ett eller flere andre passende metallelementer, som tilhører halvledere og brukes som et magnetisk medium.

Det sammensatte oksidet som består av jernoksid og ett eller flere andre metalloksider (som BaO·6Fe2O3, MnO·Fe2O3·ZnO·Fe2O3, etc.) kalles ferritt. Ferritt med ferrimagnetisme er et slags sterkt magnetisk materiale, ofte kjent som ferrittmagnetisk materiale. FeO·Fe2O3 (Fe3O4) er det enkleste og tidligste påførte naturlige ferrittmagnetiske materialet i verden.

Ferrittmagnetiske materialer kan deles inn i myke magnetiske, hardmagnetiske (inkludert bundne), gyromagnetiske, momentmagnetiske og piezoelektriske og andre ferrittmaterialer.

Egenskaper:myke magnetiske materialer har høy permeabilitet, lav tvangskraft og lavt tap; harde magnetiske materialer har høy tvangskraft Hc og høy magnetisk energiprodukt (BH) m; gyromagnetiske materialer har gyromagnetiske egenskaper, det vil si elektromagnetiske bølger langs Når retningen til et konstant magnetfelt forplanter seg, roterer vibrasjonsflaten kontinuerlig langs forplantningsretningen. Gyromagnetiske materialer brukes hovedsakelig i mikrobølgekommunikasjonsenheter. Momentmagnetisk materiale har en rektangulær BH-hystereseløkke, som hovedsakelig brukes i datamaskinlagringskjerner; det piezomagnetiske materialet har en stor lineær magnetostriksjonskoeffisient λs. Ferrittmagnetiske materialer har blitt mye brukt i datamaskiner, mikrobølgekommunikasjon, TV, automatisk kontroll, romfart, instrumentering, medisinsk behandling, bilindustri og andre felt, blant annet harde magnetiske og myke magnetiske ferrittmaterialer er de mest brukte.